Når man skal bygge noe er det vanlig å tenke at man bør ha noen forkunnskaper. Hvordan sette opp grunnmur, hvordan henger veggene sammen med gulv og tak, og hvordan forsikre seg om at ikke alt raser sammen. Det er gjennom tusenvis av år med utvikling at arkitektene kan kalles eksperter på byggverk. Selv om det er dem som skisserer bygget, er det snekre og tømrere som bygger selve bygget.
En arkitekt gir former til bygninger, men også landskap og interiør. En moderne stilart innenfor arkitektur kalles funksjonalisme, bedre kjent som funkis-stilen. Engelsktalende kan kalle den modernism som ble en gren av arkitekt for framtiden. Funkis-hjem skal kunne gjenkjennes spesielt på bakgrunn av den funksjon som er lagt til bygget. Formen følger altså funksjonen, et utsagn som ble uttalt av den kjente arkitekten Luis Sullivan som regnes som modernismens far.
Med funksjonalismen forsvant dekor og unødvendige element. Store flater og rette geometriske linjer var stikkord, helt i motsetning til en arkitekt som for eksempel Antoni Gaudi, som fremelsket kurvatur og urette former. Begge var avhengig av landets billigste forbrukslån for å fullføre mange av verkene, men dette gav dem tross alt bedre avkastning på sikt.
Hvorfor funksjonalisme
Denne retningen oppstod i en tid der samfunnet var i stor utvikling, men likevel ble slått tilbake av store epidemier og kriger. Lys, luft og hygiene var ordtak knyttet til funksjonalisme, og ses i sammenheng med det store utbruddet av tuberkulose på 1800-tallet og den store depresjonen med økonomisk nedgang. Enkelhet og modernitet stod i forsetet for ny moderne arkitektur.
Funksjonalismens gjennombrudd
Det tok mange tiår før funkisstilen ble anerkjent, via den sveitsiske arkitekten kjent som Le Corbusier. Han hadde en unik evne til å ikke bare bygge hus, men å planlegge hele byer. Det var mange tilfeldigheter til at han ble den han ble, da målet egentlig var å bli gravør som faren. Dessuten var det nye materialer og byggteknikker for å gjenreise byene etter første verdenskrig, i utvikling. Armert stål og betong ble brukt i mange av hans bygg, slik som bydeler i Frankrike og Belgia. Han brukte flittig det gyldne snitt og hadde 5 punkt for konstruksjon som var gjennomtrengende i alt han foretok seg:
- Vegger og tak som stålkonstruksjon
- Flate tak med uteområde
- Innvendig planløsning
- Fri fasade
- Horisontale vindu
Le Corbusier bygget mange skyskrapere, men funkis ble snart også populært for vanlige bolighus. Poenget var å bygge hus etter prinsippene for det gyldne snitt, altså en standardisert form i forskjellige størrelser.
Norge og Norden
Funksjonalismen kom virkelig til uttrykk i Norden rundt 1930-tallet. Senere har vi sett en tilbakevending av funkisstilen med nye bygg fra 1980 og fremover. Kjente bygg er Kunstnernes Hus i Oslo, Byhaven i Trondheim og Kunsthallen i Bergen. Mange designete hus med funkis stilen bygges stadig vekk, og noen av de mest kjente norske funkis-arkitektene er Nicolai Beer og Per Grieg.