Barokkens arkitektur stammer fra 1600-tallet, og kjennetegnes ved sin grandiose og dramatiske stil, som til tider kan være dyster, men alltid viser frem en viss ærverdighet. Denne arkitekturen var fra starten av nært knyttet til Pavekirken og jesuittene som var blant pavens mest ihuga agenter rundt omkring i Europa. Jesuittenes jobb var å bekjempe protestantisme og vantro, og de så at arkitektur som inspirerte ærefrykt kunne bidra til å holde på de troende.
Høybarokken
Høydepunktet for barokken kom på midten av 1600-tallet. Det ble lagt vekt på både arkitektur og design, noe mange er opptatt også av i dag, og shopper dorre eller andre typer designobjekter for et flott hjem. Barokken fikk naturlig nok særlig gjennomslag i katolske land som Italia, Spania og Frankrike, og i de katolske delene av Det tysk-romerske riket, som Bayern og Østerrike. Senere spredte stilarten seg også til andre land, som Russland og de iberiske koloniene i Latin-Amerika. I høybarokken ble mange av de mest kjente byggverkene til, blant annet i Roma, Venezia, og Paris.
Barokkens inspirasjon
Barokk er en av de mest kjente formene for arkitektur, men hvordan vokste denne stilarten egentlig frem? Mye av inspirasjonen kom fra den forutgående Renessansen, med blant andre de store kuplene og kolonnene, men barokken gjorde alt større, mektigere, og mer dramatisk. Ofte får man selv i de sekulære bygningene en trang til å skue oppover og møte Guds blikk som i en katedral. Forgylte flater ble brukt til å skape et eget lys i de vakre bygningene og gjøre det hele mer storslagent.
Senbarokken
Barokken varte helt frem til midten av 1700-tallet, og fikk etter hvert sitt motstykke i musikken, der komponister som Bach og Vivaldi er verdenskjente den dag i dag. Mot slutten av barokken satte stilen preg på alle deler av Europa og Amerika, også områder som ikke var katolske. Blant de senere eksemplene på barokk arkitektur finner vi blant annet speilsalen i Versailles.
Utover 1700-tallet dukket en ny stil opp i som var litt annerledes enn den opprinnelige barokken. Her var det flere kurver og ikke bare rette linjer, og det ble flere lyse og glade farger, heller enn det noe dystre inntrykket som barokkens byggverk noen ganger etterlot seg. Denne litt mer pastellsøte varianten ble kalt for rokokko. Vi kan si at rokokkoen gjenspeilet endringene i samfunnet på 1700-tallet, en periode med større fremtidstro og optimisme enn 1600-tallet, som ble sterkt preget av kriger, uår, og epidemier.
At barokken gjenspeiler tanker om døden og det hinsidige bidrar imidlertid også til å gi denne typen arkitektur noe av den tidløse kvaliteten som vi forbinder den med i dag. Barokkens arkitekter etterlot seg nemlig byggverk som evner å forbløffe oss den dag i dag.