Arkitektur og naturen

Er menneskeskapt arkitektur et inngrep i naturen? Svaret ligger i ordet “menneskeskapt”, for det er jo nettopp det som er definisjonen av et inngrep. Under arkitekturens spede begynnelse, var ikke inngrepene særlig store, og man brukte som regel materialer som lå løst rundt i terrenget. Etter hvert som mennesket fikk mer og mer avanserte verktøy, endret dette seg. Først ble det bygget i tre og leire. Deretter begynte folk å bruke steinblokker for å lage imponerende byggverk, ofte til ære for gudene de tilba. Med den industrielle revolusjon kom atter nye metoder, med masseproduksjon av en rekke byggematerialer. Etter hvert som kostnadene gikk nedover, gikk forbruket i motsatt retning. Fjell og daler har blitt tømt for ressurser og har blitt ofre for menneskehetens ekspansjon.

Miljøvennlig arkitektur

I dag er vi litt mer klar over problematikken som kommer med hensynsløst forbruk. Mange mener det allerede er for sent, og at en mørk skjebne venter oss. Arkitektene er derimot litt mer optimistiske. De ser for seg en ny type arkitektur på miljøets premisser. Med nye og bærekraftige byggestiler, dukker det stadig opp nye hus, offentlige og kommersielle bygg som føyer seg perfekt sammen med omgivelsene. Det fins til og med hus som varmes opp med bergvarme, har solcelletak og egen strømproduksjon med vannturbiner.

Lure løsninger mellom bakker og berg

Norge er et langstrakt land med majestetisk natur. Samtidig har Norge lenge basert seg på utvinning av fossile brennstoffer som olje og gass. På begynnelsen av 1900-tallet var landet også aktivt innenfor gruvedrift, med utvinning av aluminium og andre materialer. Den norske befolkningen har fått kjenne mange av miljøproblemene på kroppen, og derfor jobbes det aktivt mot å foreta et grønt skifte mot fornybare energikilder og redusert forurensning.

Nordmenn er et privilegert folk, med Allemannsretten som lar alle ferdes fritt i skog og utmark. Den Norske Turistforeningen har lenge drevet flere turisthytter, og den siste tiden har også den ærverdige organisasjonen begynt å tenke på miljøvennlig arkitektur. De nye hyttene er faktisk designet med det grønne skiftet i tankene, og mange er basert på nullutslipps-prinsippet.

Norske studioer på banen

Mange har nok gode minner tilbake til skoletiden, da det var vanlig å dra på turer i skog og mark. Norske barn har ofte god kjennskap til hva som er god skikk når man ferdes i utmark. En av de artigste tingene er det å lage gapahuk, noe man ikke nødvendigvis behøver søke om lån via centum for å sette i stand. Dette er ofte et av barnas første møter med arkitekturens verden. Selskapet Biotope har valgt å ta med seg gapahuken inn på det store markedet. Arkitektkontoret vant nylig en konkurranse hvor de slo ut selveste Snøhetta underveis. De spesialiserer seg på gapahuker for fugletitting, og det er allerede mulig å finne disse flere steder i landet.